Petromania

Hva ville du jobbet med hvis du vant 17 millioner i Lotto, eller plutselig arvet en rik onkel i amerika? Sjansene er rimelig gode for at du ville funnet deg noe annet å gjøre enn å fortsette i den jobben du har i dag, eller i det minste trappet ned til å kun jobbe 80% eller 70%.

Hadde du så tatt dine 17 millioner og satt de i banken til 5% rente, ville du kunne lent deg godt tilbake i god-stolen din og hevet en lønn på 500 000 i året. I tillegg ville du kunne satt inn 160 000 ekstra på kontoen din etter ett år, slik at saldoen — etter skatt — ville blitt på 17 160 000¹. Du ville altså hatt en total årlig inntekt på 660 000 etter skatt.

I Norge var en gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere på 38 100, du ville altså tjent rundt 3 500 kroner mer i måneden uten å løfte en finger enn en gjennomsnittlig arbeidstaker i Norge². I forhold til din gjennomsnittsnabo på landsbasis ville du derfor ha 34,3 timer mer fritid i måneden, og samtidig tjene mer enn ham. Du hadde ikke trengt å gjøre noe selv, men kunne hyre inn naboen din hver gang noe trengte å bli gjort i huset. Dersom ikke naboen til venstre jobbet fort nok, var hyggelig nok eller gjorde noe annet du ikke satte pris på, kunne du når som helst hyre inn naboen i huset til høyre, eller naboen enda ett hakk lengre bort.

«Vi som ikke bygde Norge.
Det er oss»

– Erlend Loe, i boken L

Satt litt på spissen, men slik er det å være en rentenist — en som lever av renter. En som lever av rente trenger ikke å jobbe for å ha noe å leve av, i motsetning til de aller fleste rundt seg. Hva skjer dersom du bytter ut personen med et land, og Lotto-gevinsten med en naturressurs slik som olje, og i stedet for en gitt nabo er det snakk om et helt naboland eller region?

Dette er noe av det boken «Petromania – En reise gjennom verdens rikeste oljeland for å finne ut hva pengene gjør med oss» handler om. Forfatteren, Simen Sætre, har reist til åtte ulike oljeland (Kuwait, Qatar, De Forente Arabiske Emirater, Turkmenistan, Venezuela, Gabon, Angola og Norge) for å finne ut av nettopp betydningen av forskjellen mellom oljerike land og deres naboer. Han viser til en del fellestrekk mellom oljelandene og hva som binder dem sammen, og som samtidig skiller dem så helt klart fra omentrent hele resten av verden.

Forsidebilde til boken «Petromania – En reise gjennom verdens rikeste oljeland for å finne ut hva pengene gjør med oss» av Simen Sætre

Ved å studere andre land i en til dels lignende situasjon, retter boken søkelyset litt mot oss selv. Dubai bygger verdens største kjøpesenter, skyskraper og innendørs alpintbakke (i et ørkeland), i Venezuela koster en liter bensin 15 øre, og i Norge har hver og en av oss 742 200³,- plassert i aksjer, verdipapirer og eiendom. Dette er en helt vanvittig rikdom som forplikter og som bør gjøre oss ydmyke, slik fungerer boken som en tankevekker i det som omtales som «verdens rikeste land»4

Det er litt tynt med økonomiske analyser eller bakgrunnsmateriale, jeg savner en grundigere gjennomgang av hvert land og ved slutten av hvert kapittel (og land) sitter jeg igjen med en følelse av at jeg bare så vidt har skrapet i overflaten av hva det er som egentlig skjer i disse landene. Til forfatterens forsvar har en del av de aktuelle landene monopol på informasjon og noe tilsvarende den norske offentlighetsloven finnes knapt. Dette gjør det selvfølgelig vanskelig å skulle grave dypt i de grumsete detaljene, og kanskje spesielt siden en del styresmakter ikke ser blidt på kritisk grave-journalistikk. I tillegg kunne jeg godt ha tenkt meg noen ord om Russland og andre land som har olje, men som ikke har den vanvittige overdåden som de nevnte åtte landene.

Forfatteren er journalist av yrke og skriver på en måte som inviterer til å lese videre. Den har en iboende nysgjerrighet som er lett å like og som gjør at boken er svært lettlest. Boken plasserer trygt noen varsellamper hos leseren som går av hver gang noen slenger om seg med den tynnslitte frasen «verdens rikeste land». Flere burde med andre ord lese denne boken!

Les hva NRK skriver om boken